Ikke definert

Uke 9 hadde jeg vinterferie, og brukte det meste av tiden på å våkne i ettiden, å ligge immobil i senga, hoste, halvsove med dataen på fanget, spille sims, SPISE, sove enda mer og å se filmer.

Men jeg har også vært sosial, da, ettersom Siri og Camilla hadde bursdag.




Så husker jeg heldigvis ikke mer av den kvelden.

Neste morgen var det opp klokken syv. Min eneste motivasjon til å rulle ut av senga var en kartong med juice jeg hadde kjøpt dagen før. Jeg spurtet ut på kjøkkenet i vill glede, så for meg hvordan jeg skulle drikke alt sammen rett fra kartongen, bare for å finne ut at Anne-Linn hadde DRUKKET DEN OPP mens hun spilte sims i alt for mange timer. Ikke nok med dette, men hun hadde også funnet det ultramorsomt å kaste kartongen i MIN søppeldunk. Så uetisk at det grenser til sykt.

Nei, så, i uke 10 dro jeg til Oslo for å leke engasjert og å få sittesår. Man blir dessuten svært fotogen av å drukne seg i kaffe og høre på debatter i tolv timer om dagen:




HAHAHA i rest my case.

Var med andre ord sosial HELE uka, noe som tok på.

Mandag hadde jeg ikke ANTYDNING til stemme hele dagen, så jeg satt for det meste som en idiot med "hei jeg har ikke stemme" skrevet i hånda og fraværende sosiale antenner. Vondeste jeg har opplevd på lenge, ettersom jeg ikke kunne komme med obligatoriske frekke kommentarer i tide og utide(eller, egentlig bare utide).

Men heldigvis har jeg nå bare gått glipp av fire prøver(.......) Føler meg som jeg går yrkesfag ellernoe. Hvordan setter man livet på pause, egentlig?



Nei, så fikk jeg fem lønninger og så brukte jeg mer penger på to og en halv time enn jeg brukte i hele februar. Kjøpte blant annet en tights som var så dyr at det ikke er forsvarlig, iallefall ikke for mitt budsjett. Men kjøpt er kjøpt og elg er elg, og synes iallefall jeg så ekstremt kul ut da jeg var sosial IGJEN i går. Men det husker jeg heller ikke, og har ikke bilder, noe jeg har kommet frem til at er likegreit. Beina mine har det ikke helt bra i dag, ettersom jeg gikk minst tre kilometer på høye sko, men jeg har iallefall sørget for å opprettholde ansamlingen av blåmerker.

Litt sent, men den som venter på noe godt... unnskyld, skal prøve å undertrykke egoet mitt. As if!
Denne uken har jeg:

- vært på Gautefall med klassetrinnet. Jeg tar som kjent avstand fra fysisk aktivitet, så jeg bare..


- Jeg har begynt å lese en fransk bok for å forbedre karakteren. Skjønner ingenting, men det bryr jeg meg ikke så mye om.

- Jeg har fått bekreftet at jeg har "utviklingspotensiale" i biologi, lol.



- Jeg har vært på fatcamp/jentetur på Hovden. Handlet firstpriceprodukter for 2000, say no more.



badet i snøen



var kreativ



og dere vet... hytteaktiviteter. Ludo, yatzi og slikt.

Kan forresten fortelle at Ingeborg etter to dager som myndig er på fornavn med de ansatte på polet. Slikt lover alltid godt! Har også blitt syk, så rart.... Lurer på om det har noe med amøben av en taxisjåfør på Hovden som heller så på curling enn å hente folk, og som måtte ringes både to og tre ganger før han kom seg ut i bilen, kombinert med det faktum at jeg klarte å bli frastjålet en sko. Ja, så har jeg også mistet lommebok, kamera, all energi og en øredobb. Nå skal jeg stoppe før jeg risikerer at dere aldri tar meg seriøst igjen.

Nei, så har februar gått over i mars, og nå synes jeg snøen kan takke for seg. Nok er nok, men alt avisene maser om er nye kuldebølger. DET er jeg faktisk ikke sikker på om jeg kan takle.

Ettersom svada er like undervurdert som før, tenkte jeg å fortsette å fremstille meg selv som i overkant random. Vet dere liker det og sånt, mistenker at folk bare leser slike innlegg for å føle seg mindre mislykkede selv. Og ja, angående bildet, så er det ikke redigert. Slanket beina i det siste.......

Jaja, over til den interessante delen av innlegget! Denne uken har jeg...



- innsett at Anne-Linn ligner til forveksling på Heidi Alexandra Olsen, skremmende. Velvel, skal prøve å sørge for at hun holder styr på FN og EU.

- lest så mye biologi at jeg tenker KONSTANT på isomorfe generasjonsvekslinger, sporer og gassutveksling hos fisk. MLIA.



- fråtset i to dager på gyda-treff med Kine. Herregud, helt greit liv, da. Ikke like greit å gå i dødelig trang kjole dagen etter. Stiftet dessuten bekjentskap med leder(eller noe à la det) i Diplom-is, så jeg har masse innsideinformasjon nå, og sier dette egentlig kun for å ha ordet "innsideinformasjon" og "jeg" i samme setning. Fett det, da.



- var altså i attenårsdag for Mari og Marie, og holdt blant annet en mer eller mindre vellykket(?) tale sammen med Ingeborg. Jaja, akkurat nå når blåmerkeleggene mine hadde begynt å forbedre seg.
(PS, mamma, jeg lurer også på hvorfor det var makaroni over hele kjøkkengulvet dagen etter....)



- ellers har jeg bare kost meg på.... videosenteret, ettersom mamma og pappa fylte huset med rødvin, allsang(!) og mat og sånt. Kjipe greier.

Det som er synd med innlegg som dette er at jeg alltid finner ut hvor lite liv jeg har.
Ja, forresten: poteter, pasta, salat, fisk, vårruller, pizza, fisk. Sykt lol at vi har middag hver dag nå, ettersom mamma skal gi et godt inntrykk når vi har Zak her!

Til slutt: GRATULERER til Marthe og Wojtek som har vært sammen i fire år i dag! Så fantastisk søtt at jeg legger på meg bare av å tenke på det, helt seriøst.

Dette virker vel strengt tatt ikke så seriøst som jeg skulle ønske, men invollene mine skriker etter å kjefte ut noe, hva som helst. Var ikke så vanskelig å finne noe - da jeg og Ingeborg var på butikken i dag, løp vi praktisk talt på et par hundre paller med julevarer. Julebrus, pepperkaker og gudene vet hva; vi styrtet selvsagt på dør så fort de korte bena våre rakk å bære oss, og jeg personlig skal ikke sette foten i en matbutikk før desember.

Joda, jeg er over gjennomsnittet glad i jula - og da særlig at den automatisk unnskylder at sukkerinntaket når nye dimensjoner. Men vi er ikke engang halvveis i oktober, og hvis det fortsetter sånn kommer jeg til å spy marsipan før vi rekker å tenne det første adventslyset.

Hva blir det neste - julebrus og freia påskeegg året rundt? Snakk om tiltak mot fedme, da. Hvis vi får inn et eneste juleprodukt på jobb før første desember slutter jeg på dagen. Så vet dere det. Blogges når jeg klarer å gjøre de daglige dosene irritasjon til noe litt mer konstruktivt!

Fordi jeg føler det er på tide å få litt (les: dårlig) humor inn på bloggen og frustrasjon ut av hodet får dere i dag en liste over helt random ting jeg mener er fullstendig bortkastet. Interessant, yeah. Forresten er svaret ja; jeg blir alltid så usaklig når jeg er irritert. Det slår aldri feil.




5. plass: Onepiece-joggedresser
Hvordan noen er villige til å betale i dyre dommer for en stygg, slapp joggedress er uforståelig for meg. Er det ikke ille nok med joggebukse-hettegenser-uggs-uniformen denne høsten? Men så har jo både Ulrikke Lund og Voe skaffet seg plagget, så det er vel ikke noe å lure på...





4. plass: ikt i skolen
Aldri har noe distrahert meg så mye fra å gjøre det jeg skal i timene. Lærerene har truet med å sperre facebook og diverse spill i over et år, enkelte nekter blankt å lære seg frontersystemet og ingenting skjer egentlig. Hvem stemmer for gratis varmmat til lunsj i stedet? Jeg bør bli kunnskapsminister, merker jeg!


3. plass: farmville, farmtown, happy aquarium ++
Hvis du har så sinnsykt lyst til å leke bonde, plant heller en eggplante(omg?!) i hagen og la meg slippe å se flere nabo og gave-forespørsler. Vel, gratulerer til facebook som har klart å lage et spill så avhengighetsskapende at det spilles på fest(skyldig, Ingeborg?).




2. plass: gilde ferdigstekt tacokjøttdeig
Tilberedning: riv av plastfilmen og sett aluminiumsskålen i stekeovnen ved ca. 150 grader i 10-15 minutter. What? Det går jo fortere å slenge kjøttet i panna, tilsette vann og pulver og steke det enn bare å varme opp stekeovnen - det vet til og med jeg! Det er oppfinnelser som dette som overbeviser meg om at mennesker er latere enn hva som burde være fysisk mulig og gjør meg ekstra glad for at jeg ikke spiser kjøtt lenger...


1. plass: kjøpevann på flaske
Jeg får lyst til å slå ned samtlige kunder som kommer nærmest flyvende inn i treningstights og med et liksom tilfeldig jeg-er-så-mye-sprekere-enn-deg-utrykk godt plantet i et svett tryne. For det første skal det ikke den største innsatsen i verden til for å være mer fysisk aktiv enn meg, og for det andre vet jeg like godt som dem selv at de bare dør etter en brus. En cola er til og med billigere enn en imsdal, så som regel klistrer jeg bare på meg jeg-er-så-mye-mer-økonomisk-enn-deg-utrykket mitt og lover meg selv at jeg bare skal drikke brus resten av livet.

Denne uken har jeg tilbragt på et enormt cruiseskip i middelhavet. Alt gikk som på skinner, sett bort ifra at vi alle presterte å forsove oss en og en halv time og at jeg glemte lommeboka da vi slepte de halvåpne koffertene med oss ut i bilen og raste av gårde til flyplassen.




Første stopp var Genova i Italia. Der sto jeg og Kine og måpte mot den vakreste arkitekturen og den mest fantastiske stemningen jeg noensinne har vært vitne til. Noe ganske annet enn kalde, følelsesløse Oslo! I løpet av kvelden gjorde vi oss kjent med båten, italiensk is og en hel del mennesker som tydelig ikke har de samme intimgrensene som oss selv. Hadde jeg ikke vært så lat, hadde jeg aldri tatt sjansen på de heisene.



Dagen etter våknet vi opp i Marseille i Frankrike. Vi gikk ikke i land, for det var visstnok langt inn til sentrum. Så vi solte oss på dekk, spiste is, og jeg fikk en bekreftelse på hvor feminin jeg er. Flott. Dessuten så vi slutten av Titanic på hotellrommet senere på kvelden, selvfølgelig et sjakktrekk når du er ombord på et cruiseskip.




Deretter sto Barcelona, Spania for tur. Her gikk de fleste fra reisefølget alias slekta i land, og vi travet opp og ned gatene noen timer og kikket i butikker og boder. I Barcelona er de dessuten svært begeistret for noe à la rekerogn som smør - dette gjorde meg så sint at jeg snublet i trappa og veltet hele juicen over maten. Selvsagt med vilje og egentlig likegreit med tanke på hvordan sammensuriet smakte.



Etter en kveld og natt med sjøsyke våknet vi i Tunis, Tunisia. Her var det så varmt at jeg absolutt ikke vil legge ut noen bilder fra dagen, men jeg kan si så mye som at de pågående selgerene på markedet gjorde meg like svett og stressa som temperaturen. Han ene holdt meg rett og slett fast og ropte ting som "wait! Just one minute, listen, listen! Speeecial price for you!". Etter lange tirader om at jeg ikke hadde penger, tid eller lyst til å kjøpe noen av jallaveskene han maste om, fant jeg ut at jeg heller skulle ha holdt kjeft og latet som jeg ikke forsto engelsk.

Vel, på kvelden nådde vi toppen av randome tidsfordriv da vi fant ut at vi skulle imitere hverandre på bilder. På bildet over er Anne-Linn meg(takk!), jeg er Kine og Kine er Anne-Linn.



Neste morgen gikk jeg og mamma i land på Malta. Her forhørte jeg meg om hvordan jeg kunne komme meg inn til Sliema, der det skal være en Topshop. Da jeg endelig hadde funnet en til å forklare meg hvilken buss jeg skulle ta og hvor lang tid det tok på brukbar engelsk, slo mamma seg vrang og bablet i hytt og pine om hvor mye klær jeg allerede har. I protest gikk jeg to meter foran henne hele veien tilbake til båten og grillet meg hummerrød på øverste dekk i stedet. Senere vant jeg heldigvis tilbake den tapte gleden ved å låse Anne-Linn og Kine ute på balkongen.




Den siste byen vi var i var Messina, Italia. Her gikk jeg ikke i land, ettersom jeg jeg dagen i forveien hadde opparbeidet meg de merkeligste skiller og var bestemt på å "snu pølsa", som mamma så fint sier.

Nå tenker jeg dere har fått nok svada for et langt liv, så jeg dropper detaljene om lange timer på flyplassen i Roma og irriterende flypassasjerer på hjemveien. Over og ut!

Edit: glemte det obligatoriske spørsmålet for å leke kommentarvennlig. Så, hva har dere gjort denne uken?

Caroline: men jeg vil jo vite hva du har spist til middag!
Interessen for meningsløs svada var visst større enn jeg hadde trodd, så jeg har bestemt meg for å oppsummere uken hver søndag. Det er jo tross alt ingenting jeg elsker mer enn å tørrprate!


Denne uken har jeg klart å stryke på teoriprøven til moped. Jeg mener - selv de største fehodene bråker rundt på skranglekassene sine, og jeg som gikk ut av ungdomsskolen med over fem i snitt klarte ikke presse inn vikepliktsreglene og veioppmerking. Jeg er tydeligvis ikke teknisk anlagt, men sto heldigvis langt fremme i køen da det ble delt ut selvironi(ellers hadde skolen neste dag litt av en påkjenning). Som Mari så oppmuntrende påpekte: "Hadde det vært meg hadde jeg ikke gått på skolen dagen etter!"

Har imidlertid kommet frem til to mulige grunner:
1. Jeg er bare ikke ment til å kjøre motorisert kjøretøy av noe slag
2. Jeg er rett og slett for smart, og for avansert, så jeg klarer ikke å innstille hjernen på slike lette saker.
Personlig kalkulerte jeg meg frem til at det siste må være riktig, og trøsteshoppet et skjørt i stedet for å lese mer. Pappa sier jeg går til "oppgaven" med for lite ydmykhet. Takk!

Denne uken har jeg følt at en matteprøve gikk bra for første gang på over et år. Karakteren ble faktisk utrolige 5/6, og jeg har vært mye mer fornøyd med lavere karakterer før. Dette kan altså umulig være et godt tegn, og jeg kan informere om at vi allerede ligger to-tre delkapitler etter skjema. Akkurat nå ville jeg lett stemme ja til frivillig eksamen, lent meg tilbake og nyte at vi ikke raser gjennom et kapittel per dobbelttime. Hvem vil vedde mot at jeg kommer opp i matte til våren?

Denne uken har jeg løpt bakkeintervall. Det føltes som om jeg hadde fått akutt lungebetennelse, svineinfluensa, kols og falsk krupp på en gang og jeg så sikkert ut som jeg hadde fått både kusma og røde hunder. Nevnte jeg at jeg har hatt litt for mye om sykdommer i biologien?

Denne uken har jeg vært på barnekino for første gang. Da jeg var liten satt jeg heller utenfor og leste, fordi kino var så kjedelig. Nok en gang - for smart for vanlige greier.

Denne uken har jeg trålet Grimstad på leting etter rabarbra.
"Har de ikke rabarbra? Søren, kanskje det ikke er sesong..."
"HAHAHA, det er iallefall ikke sesong for rabarbra, hahaha latterlig"
Greit nok. Hyggelig å bli ledd ut på et fruktmarked bare fordi jeg ikke vet når rabarbraen blomstrer for fullt. For tiden har jeg nok med polynomdivisjon og kjemiske formler, takk!

Denne uken har Kine hatt bursdag. Hun er både storesøster, sjef og venninne, og vi feiret med å spise ute. Jeg spiste meg så mett at jeg legger på meg fem kilo bare av å tenke på det, men det var jo en stor dag!

Og for å oppsummere med det som tydeligvis er mest interessant: vegetarburger, blomkålsuppe, grøt, salat, pizza, steinbit.

Vel, nå tenker jeg dere har fått nok nonsense for en stund. Så, hva har dere gjort denne uken?

Etter en lengre samtale på facebookchat innså jeg at tre år etter jeg og pappa pusset opp rommet - kommer han ikke til å male skapdørene mine. Jeg innså at jeg måtte ta tak selv og siden jeg ikke kunne hogge ned hele skapet(det er ikke gulv under det, ellers hadde jeg lett gjort det) - begrenset jeg meg til å fjerne dørene. Bildet over er fra halvveis i prosessen, og vanligvis ville jeg kastet meg på senga igjen etter å ha kommet så langt. I dag, derimot, følte jeg meg i overkant inspirert og kastet meg over den andre i stedet!



Tok en pause da jeg nådde ut i gangen, for å dokumentere, selvfølgelig. Kommer (les: ikke) til å savne å ha to stk. umalte skapdører som forpester rommet. Nå står de i garasjen og kommer til å irritere mamma grønn og blå.



Noen som savner outfitbildene, forresten? Jeg har nådd nye høyder når det kommer til søndagsantrekk. Neida, så, her er jeg fornøyd - enn så lenge. Oppdaget jo noe jeg ikke hadde tenkt over - at det ikke er malt inni heller, så nå er jeg litt sint på meg selv. Dørene ut til gangen og til verandaen står fortsatt umalt, men blir vel litt drastisk å fjerne disse.

Snakkes når jeg har noe bedre å blogge om enn skapdørene mine.

Madelaine og jeg tester det nye kamerastativet, ehm.

Beklager virkelig! Jeg har tilbragt den siste uka i Oslo, på kino, i kardemommeby(dyreparken) og liggende i senga med House rullende over skjermen. Alt for store mengder mat og et alt for stort pengeforbruk. Har ikke helt funnet tid - eller den store inspirasjonen til å skrive lange innlegg fulle av mening når jeg konstant har hatt så mange koselige mennesker rundt meg som bare får meg til å le. Livet har vært så bra som det kan bli, nå skal jeg jobbe i dag og i morgen, og så begynner skolen. Andre klasse skal visstnok være det verste året, så jeg prøver å psyke meg litt opp for tiden.

Uansett, her er noen bilder fra de siste dagene, og så tar vi disse meningsfulle innleggene... senere. Lover at jeg skal prøve å bli litt flinkere.


Camilla vil ha ny sminke!


Marte og Madelaine gleder seg til shopping!


Jeg, Siren og Madelaine venter på bussen

Nå skal jeg bake muffins før halve slekta kommer på besøk for å snakke om cruiset vi skal på i høst. Kan bli spennende. Hva har dere gjort de siste dagene?

"Har du blitz på?"
"Mm"
"Fuck deg!"



"Åh! Det ser ut som om beina mine er tynne"



"Jeg ser litt oppover jeg, så kanskje jeg ikke blunker"



Hytteliv ved sjøen. Deilig!



Her trenger jeg vel egentlig ikke si noe annet enn at jeg vet jeg har misformede tær.



Siri, meg og Camilla hos Marthe på fredag!



Nevnte jeg at det nudefargede skjørtet fra Topshop nå henger i skapet mitt? Er ikke rart jeg ser så glad ut!

Har jobbet femdagersuke(oooh!), men også fått tid til en tur på hytta til Madelaine, hatt det kjempegøy med gode venner hos Marthe og fått tidenes blodblemme. Mer produktivt enn en hvilken som helst ferieuke, med andre ord.

I dag ville en kunde ha "frisk lime" og "eple og gaul". Jeg ville gaule av latter, men innså at jeg var på jobb og ble pent nødt til å servere ham shave-ice med fresh lime og eple og guava, hvor utrolig uttalelsen enn måtte bli. Har også hørt en del fine versjoner av cantaloupemelon denne sommeren. Merker dette ble svada igjen, men jeg følte jeg bare måtte publisere det som sannsynligvis utgjør dagens sitat. Det må vel være lov!

Nå skal jeg være riktig så kommentarvennlig og slutte med et spørsmål. Er det flere der ute som elsker barbert is(åh, jeg når nye høyder med disse morsomhetene), eller eventuelt som hater(som meg) å lage det?

Er dette meg? Åh, jeg har alltid elsket disse klisjèspørsmålene!

Ettersom jeg begynner å bli mektig lei hele blogspot, og har hørt det er lettere å få lesere på blogg.no(oh, joy!), bestemte jeg meg for å prøve å bytte. Opprettet denne i april, men klarte ikke å sette meg inn i designmulighetene og denne sidemenyen som irriterer vannet av meg. Likevel; here we go.

Jeg har også tenkt litt angående innleggstype. Noen av dere som leser dette fulgte meg kanskje på blogspot(lite sannsynlig). Da jeg startet den bloggen våren 2008, trodde jeg den skulle komme til å inneholde maks ti innlegg og så bli slettet et års tid senere. Etter 500 innlegg der ca. 400 er meningsløs svada, var det nok. Jeg orker ikke fremstille meg selv som tidenes random, selv om det er akkurat det jeg er. Fremover kommer jeg til å vie en mye større andel av innleggene til egne meninger og tekster jeg skriver. Det er det jeg føler jeg kan mestre, og det er i langt større grad det jeg vil forbindes med, fremfor bilder av diverse grimasetryner og hvordan jeg konstant går med to forskjellige sokker.

Men hey - slapp av. Selvfølgelig kan ikke et permanent grimasetryne som jeg legge sin største hobby fullstendig bak seg; nemlig å formidle for potensielle lesere hvor mange soyaboller jeg spiste til middag for en uke siden. Det kommer garantert fortsatt til å komme informasjon om hvordan godterifråtsingen og skoshoppingen når nye høyder, men det er ikke det jeg vil at bloggen skal handle om. Om jeg en dag skal bli en knusktørr politiker er det jo lite hensiktsmessig å forvandle meg selv til en uansvarlig shopaholic med en sinnsyk trang til å overspise for deretter å meddele alle intatte kalorier for en hel verden. Dessuten vil jeg helst slippe å få rykte som Risørs største nerd, selv om det kan bli vanskelig å unnslippe etter en ungdomsskoletid uten stort andre tidsfordriv enn lekselesing. Der ja. Det hjalp på inntrykket.

På tide å slutte med evinnelig babling og bare få en ting klart. Synes du innlegg med diverse tirader av meninger oppbygget gjennom et langt liv(dvs. sytten år) i bitterhet, samt tekster som i stor grad er skrevet i en overemosjonell tilstand er det bare å klikke seg ut. Siren sa jeg skulle spørre om dere synes jeg er nerd nå, men jeg vil egentlig ikke vite svaret. Jeg spør heller hva dere tenker om en blogg som jeg vil påstå er mer meg?

Åh, mens jeg husker det: